Av og til får jeg helt fnatt. Jeg møter meg selv i døra og tenker:" Hva er det jeg driver med?"
Interiør er som en besettelse. Alltid noe nytt jeg har lyst på. Alltid forandre på ting. Det er ikke lenge siden jeg kikket inn i stua mi og tenkte: "Nå er det perfekt -ja, bortsett fra gulvet ... så er det akkurat slik jeg vil ha det!" Men følelsen varte ikke lenge - plutselig er det nye ideer som må prøves ut. Jeg leste en gang at barn i 6 års- alderen elsker å flytte på møbler. Jeg kom meg liksom ikke videre jeg!!!
Idag ville jeg style soverommet for sommeren. Blått, var utgangspunktet. Da jeg ryddet bort alt, fant jeg ut, at det er sånn jeg vil ha det. Enkelt. Minst mulig dill og dall. SIMPLE LIVING, er det mulig for en interiørfreak som meg!?!
Jeg er lykkelig når jeg ommøblerer eller redekorerer. Jeg er lykkelig når jeg finner den perfekte stol. Jeg er lykkelig når jeg kommer over noe jeg har lett lenge etter. Jeg er lykkelig når jeg handler nytt. Jeg er lykkeligere når jeg handler brukt, men lykkeligst er jeg når jeg finner en skatt som noen har kastet...
Hvordan skal jeg erstatte disse "lykke-flashene"? Ikke vet jeg, men SIMPLE LIVING here I come! Jeg skal bare ordne noen saker og TING først….
Noen som kjenner seg igjen?
